Utstillingen vil vise hovedverkene i Munchs kunstnerskap fra ungdomstiden og fram til hans siste leveår. Den vil gi en enestående mulighet til å se de store linjene i hans kunst i lys av hans beste og mest interessante malerier.

Jubileumsutstillingen

Den største presentasjonen av Munchs malerier siden den store retrospektive utstillingen i Nasjonalgalleriet i 1927

Nasjonalgalleriet og Munch-museet /

ÅPNING LØRDAG 01. JUNI 2013 KL 12.00

Munch fremstår som en sentral, moderne klassiker. Han behandlet menneskelige problemstillinger på en måte som stadig oppleves som aktuell. Utstillingen vil presentere de sentrale temaene i Munchs kunst og belyse hans viktige bidrag til utviklingen av det moderne europeiske maleri.

to museer - en utstilling

Utstillingen planlegges i fellesskap av Najonalmuseet for kunst og Munch-museet, Oslo kommune. Den vil finne sted i Nasjonalgalleriet og Munch-museet. Mønstringen arrangeres av de to museene, som sammen forvalter de mest omfattende og representative samlingene av Munchs kunst. Den vil også omfatte betydelige innlån fra private og offentlige samlinger.

Munch – Jubileumsutstillingen planlegges som en enhet delt på to visningssteder: Nasjonalgalleriet vil vise verk fra peroden fram til rundt 1903, mens Munch-museet vil ta for seg den videre utviklingen fram til Munchs død i 1944.

første del: fram til 1903

I utstillingens første del, i Nasjonalgalleriet, inngår bruddet med realismen og skildringen av det
moderne sjeleliv som sentrale tema. Gjennombruddsverk som Det syke barn (1885–1886), Vår (1889)
og Forfatteren Hans Jæger (1889) innleder Munchs oppsiktsvekkende kunstnerskap. Her vil også bildene fra ”Livsfrisen” utgjøre en viktig gruppe. Med basis i de to museenes unike samlinger vil denne frisen for første gang etter Munchs død kunne vises i sin fulle bredde.

Her presenteres Munchs tematisering av kjærlighet, angst og død i sentrale hovedverk som Melankoli (1892), Skrik (1893), Døden i sykeværelset (1893), Madonna (1894) og Livets dans (1899-1900).

Den moderne storbyen, landskap, portrett og selvportrett etableres som viktige motivgrupper i denne tidlige fasen. Blant disse er malerier som Rue Lafayette (1891), Kunstnerens søster Inger (1892), Selvportrett med sigarett (1895), Sommernatt, Stemmen (1896) og Pikene på broen (1901) betydningsfulle eksempler.

Skrik, 1910? Munch-museet. © Munch-museet / Munch-Ellingsen-gruppen / BONO. Foto: Munch-museet.

Andre del: 1903-44

Utstillingens andre del, i Munch-museet, innledes av perioden 1903-08, en fase preget av endring
og dristig eksperimentering. Munchs posisjon som modernist i stadig dialog med tidens skiftende
kunstneriske uttrykk blir her presentert i sin fulle bredde. Hans radikale nytolkning av sjalusimotivet
viser seg i fargesprakende verk som Marats død og Amor og Psyke (begge fra 1907).

Munchs bidrag til tidens vitalistiske maleri kommer på sin side klart til uttrykk i flere store malerier av nakne menn i sommersol som Badende menn (1913–15),og i lysmettede landskap som Solen (1910–13).

Han interesserte seg for monumentalt anlagte utsmykkingsoppdrag, noe som blant annet kulminerte med
dekorasjonen av Universitetets Aula i Oslo.

I disse årene bosatte Munch seg i Norge og arbeidet fram nye motivgrupper knyttet til bondens liv, rurale landskap, dyr og arbeidere. Her kan fargesterke og formalt stringente malerier som Murer og mekaniker (1907–08), Mannen i kålåkeren (1916) og Galopperende hest (1910–12) nevnes.

I denne tiden tok kunstneren også opp igjen flere av sine mest kjente motiver i nye maleriske utførelser, som Skrik (1910?), Det syke barn (1925, 1927), Pikene på broen (1927) og Livets dans (1925). Hans egne interiører og eksteriører fra Ekely ble gjenstand for inntrengende psykiske og formale studier, som Modell ved kurvstolen (1919–21) og Stjernenatt (1922–24).

Flere av hans selvportretter fra disse årene står som høydepunkter i denne genren: Selvportrett i Spanskesyken (1919), Nattevandreren (1923–34) og Mellom klokken og sengen (1940–43).

Etter århundreskiftet opplevde Munch stigende anerkjennelse. Han avholdt et større antall utstillinger
rundt om i Europa og vant fram som en av tidens toneangivende kunstnere. Ved den viktige Sonderbund-
utstillingen i Köln i 1912 ble han feiret som en moderne klassiker på linje med Paul Cézanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh.

munchforskning

I årene fram mot jubileet vil det bli etablert et internasjonalt forskningsnettverk som vil ta Munch og
hans kunstnerskap opp til fornyet behandling. Utstillingen Munch – Jubileumsutstillingen vil ledsages
av en gjennomillustrert, omfattende katalog på norsk og engelsk, der Munchforskere vil gi sine bidrag
til en ny forståelse av hans kunst.